I dag var det en aldri så liten da capo på en økt vi løp 27. mars. Vi skulle løpe 8x1000m med 2 min pause mellom dragene, og startet fra Hammeren. Sist vi løp havnet vi rimelig nær kikut, så vi "måtte" ta turen bortom. I dag skulle vi rett og slett bare gjenta suksessen, men med en liten endring - vi la inn en liten sløyfe mot Hakkloa for å slippe å subbe rundt nede ved Maridalsvannet i en km for å nå 30km.
8 drag:
1) 4:01 - De første 500m var skikkelig seige. Heldigvis løsnet det litt
2) 3:49 - Flatt ved Skjærsjøen. Labb labb labb
3) 4:37
4) 4:28
5) 4:14
6) 4:21
7) 3:46 - Nedover og flate!
8) 3:51 - Flate og litt oppover. Syklist. Må ta igjen i oppoveren!
Retur via punktet der skiløypen kommer opp på land i enden av Hakkloa. Lite stunt rundt 20km, da jeg trodde jeg holdt på å sette PB på 1/2 mara. Bommet med en km. Ikke helt best på løperegning der gitt. Ble PB uansett da. Det er jo kos.
Flinke gutter fortjener premie. Det spanderte Edvard. Den så sånn ut:
Dragene og turen generelt gikk i grunn forbausende greit. Kroppen var lett, og steget raskt. Det er klart man kjenner at man har leet på seg mot slutten, og det er greit å være i mål når en har satt seg fore en distanse, men alt i alt pigg ved øktens slutt. Tør nesten å påstå at det var mer å gå på.
Vurdering treningsøkt: Superdigg!
Etter å ha kommet meg hjem, ca. 1 timer etter avsluttet økt, gikk kroppen min imidlertid inn for full nedsmelting. Magesmerter så sterke at jeg kaldsvettet, sterk kvalme og generelt ubehag - ca åtte på en skala fra en til ti med faenskap. Jeg røk på full retur av YT, solo og to glass vann, påfulgt av et par timer i fosterstilling med kaldsvetting før jeg klarte å ta til meg noen næring. Farris og små biter med supergod spaghetti med kjøttsaus laget av konemor ble redningen. Påfølgende hodepine og tanker om at dette hverken er helt sunt eller bra.
Vurdering post-økt: Ikke så digg!
Jeg er usikker på hva som forårsaker det. (Utover å løpe langt da...) Jeg hadde en liknende reaksjon etter maratonløpet på forsommeren, men dog ikke like kraftig reaksjon. Mine første tanker er dehydrering eller elektrolyttforstyrrelse, jeg vet at jeg ikke hadde overhvelmende mye væske i systemet i går, og at det under maraton var varmt. Dog tok jeg da til meg godt med væske. Ikke en dråpe underveis i går, men det er som det pleier, og jeg kjente ikke på symptomer av dehydrering underveis. Jeg føler meg på gyngende grunn i forhold til emnet, og håper at hvis noen av dere som leser har liknende erfaringer og forslag til bøtemidler, vær så snill og dele dem. Hjelp mottas med andre ord med takk!