LPL stilte med 4 løpere i dag. 2 stk i stafett, og 2stk i Holmenkollen opp og ned singel.
Samtlige gjorde særdeles respektabel innsats på sine distanser.
En meget demokratisk 1t20m52s på både Edvard og Daniel.
Conrad bidro til ny rekord for laget han løp på, som klokket inn på 1t12m06s
Ingrid løp for Radiumhospitalet som også presterte godt med 1t21m21s.
Vi er kort sagt fornøyde med innsatsen, og synes det er moro med folkefest. Det er notert at nordmenn har litt å gå på når det kommer til heiing. Det er mange som står og surmuler mens de venter på den ene de kjenner - det koster dere lite å lire av dere et heia i ny og ne. Det ser bare ut som om dere venter på at noen skal gå på tryne så dere kan gosse dere. Det er ikke et bra image. Ta på et kostyme, sett på litt musikk, eller finn på noe annet hvis du synes det er så fælt å heie. De som traver forbi setter STOR pris på det. Jeg gir 10 poeng til barna langs løypen i dag. De heiet av full hals.
Heia barna!
Jeg hadde en skikkelig "manhandling" av fysioterapeuten min i går i forbindelse med en legg som er vrang. Han sa at jeg kom til å være sår ved start, men at han regnet med at det kom til å gå over når jeg fikk varmet opp. På begge punkter så det forsåvidt ut som om han hadde rett. Jeg var sår, og det slapp etterhvert som jeg ble varm.
Både Edvard og jeg stilte med tunge ben i dag. For min del så kjentes jeg regelrett støl ut i lårene, så jeg regnet med at det også kom til å slippe når jeg ble varm. Grunnet nevnte legg hadde jeg skippet min vanlige pre-race kort-intervall noen dager i forveien, så jeg mistenker at det var grumset fra mandagens gjennomkjøring som hang litt i. Uansett: de lårene hadde ikke tenkt å føye seg, og var snurte gjennom hele løpet.
Løpsgjennomgang Daniel:
Før start:
Arrangøren hadde funnet det for godt å ikke legge brikke som deltakerene i H1 skulle ha i stedet for pinne sammen med startnummer. Av den grunn var vi blitt informert om at vi skulle hente brikke 50 min før start i nordre sving. Funskjsjonæren vi snakket med sendte oss til nordre ende i starten av nordre sving, hvorpå vi ble forsøksvis sent til målstreken av en annen funskjonær - før vi heldigvis støtte på en annen i klassen som pekte oss i riktig retning: Utgangen av nordre sving. Uten noen form for merking. Vi hadde da 30 min på å varme opp og WC-kø og alt det der. Unødvendig klønete. Kunne lagt det i konvolutten som andre arrangører.
Km 1-3
Litt uklarhet om hva som egentlig er traseen, Vi løper to(?) runder rundt på bislett. Funskjonæren slipper noen igjennom etter første runde, men ikke alle. Ut fra GPS klokken skulle nok alle ha løpt 2 runder. Derfra går ferden ut av stadion over gresset, og lårene melder at de to og jeg skal ha en tett dialog den neste timen med mer. Slutten av km 2 er opp kneiken ved Stensparken. Vi tar igjen et lass som var litt optimistiske inne på stadioen. Føltes ut som om jeg har disponert starten rett for første gang noen sinne. Humrer i barten og er fornøyd over egen innsats. Lårene er ikke like enige - de kan godt sette seg litt allerede sier de. Jeg gir dem beskjed om å ta seg en bolle - bli varme så blir dette helt fint det. Tar oss fint inn til Marienlyst som ligger ved ca 3km.
Km 4-5
Liten oppover etterfulgt av slak motbakke over Blindern, kort nedover før det går opp fra Forskningsparken til Gaustad. Skjønner ikke hvorfor de valgte den fargen på Tallhall. Funker kanskje i ørkenen på tanks, men i denne konteksten minner det meg mest om innholdet i en bleie. Beklager. Men det var tanken som falt meg inn.
Km 6-9
Starter med en lettløpt km. Litt slak nedover, dog mye svinger og annet pirk. Så kommer vi over Vindern. Lille Besserud er en del av traseen som jeg ikke har noe forhold til fra før. Den er litt sur. Har en ganske lunken km tid på km #7 (5:11). Restituerer over Slemdal, har som mål at pulsen skal ned til 175 før vi begynner på Besserud. Koser meg over at jeg ikke løper det som stafettetappe, folk kommer heseblesende forbi i marginalt raskere tempo, med eksponensielt større ubehag. Bakken går igrunn greit. Dette er vi vant til. Bakken fra Ullevålseter til Skjennungstuen er kjipere. Arbeidsoppgaven er at km tid skal ikke under noen omstendighet komme opp i 6m/km på denne etappen. Tregeste km er km#9 på 5:24. Oppgaven er klart med god margin. Drikkestasjon ved Besserud blir knotete. De regner med at vi vil ha saft, og står med saft i begge hender. Vi vil ha vann. Etter litt frem og tilbake så går det greit. Tar mye vann over hodet og en slurk i kjeften.
Km 10-13
Triller nedover mot gresssbanen. Får hold av vannet. Synes det er dritt. Ser på flotte skyer og fin utsikt over Oslofjorden. Synes det er fint. Kobler ut hjernen, bena og går og jeg nyter omgivelsene. Tar igjen noen av de som løper stafett i svingen ved ankerveien. De åpnet hardt på nedoveretappen sin, sprekker og vi tralter forbi. Digg. Maksimalt god stemning for moralen. Skaver av fine sekunder på km tiden vår. Løper forbi en kompis som løper oppover og varmer opp. Utveksler noen ord. Koser oss. Har noen gode km tider.#10: 3:58, #11: 03:47, #12: 03:59. Nok en moralboost. Sub40 tempo så langt ute. Det kan man godt like. Km #13 var en jeg regnet jeg kom til å begynne å hate litt ved. Man kommer ned til Smestad, og løper et (meningsløst) strekk vestover før man slår tilbake østover for å vende nesen mot Frognerparken.
Km 14-15
Leggen sier hei. På en litt sur måte. Lårene melder at de også akter å være med i samtalen og skriker høyere. Kjennes ut som om jeg kommer til å stivne. Pulsen er lav nok, men de pøblene av noen lår har ikke tenkt til å samarbeide, og varsler at de skal gå ut i streik. Foreslår for Edvard å ta en 4:15m/km til Frognerparken. Edvard føler seg pigg sier han, jeg foreslår at han da kjører solo derfra. Vi enes om at det høres ut som en god ide. Staheten gjør at jeg ikke klarer å slippe ryggen og etter 50m så konstaterer Edvard at jeg fremdeles er i rygg, og jeg beslutter meg for at "fuck it" nå kjører vi. Det holder så lenge det går. Monolittveien går lett nedover, og er min redning. Fornøyd over å kunne streve oss gjennom Frognerparken. Nevner for E at jeg tror det er Conrads etappe på laget hans.
Km 16-18
Løping i gatene på Frogner. Jeg spyr litt inni meg. Liker ikke underlaget, liker ikke den slake stigningen, liker ikke svingene og liker ikke å løpe blant murgårdene. Det gir meg ingen mentale distraksjoner i form av fuglelyder, utsikt eller trær. Beina sier som en betuttet fjortis at "Seriøst lissom, atte nå gidder vi ikke mer lissom. Seriøst asså." Lårene får mentalt fingern.
#18 Fra vondt til verre. Slak stigning. Langt rett strekke. Dølle omgivelser. Sure ben. Tenker at hadde det ikke vært så kort igjen så hadde jeg jaggu satt meg ned. For noe tøys det opplegget her er. Går tregt og er jevnt over litt pyton.
Siste rest:
Loffe litt rundt på Bislett. Løper til mål. Ser på funksjonær. Hun rister på hodet. Skal visst en runde til gitt. Edvard snur seg og lurer på om vi er ferdige. Jeg tegner sirkel i luften med ene hånden for å signalisere at vi skal en runde. Edvard ligger et stykke foran. Holder jevnt tempo til siste sving. Begynner å måke på i sluttspurten, og kommer side om side over mål. Yay! Vondt i leggen. Glad i sinnet.
Etter løpet:
Står i kø i premieluken. Singelpremiene er ikke kommet. De er på vei. Går til informasjonen for å hente drikke. Det er ikke drikke. Det er på vei. Fort fremover 30 minutter. Drikke er fremdeles ikke kommet, men premiene er kommet. Tilbake i kø foran premieluken. 10 min senere: wups vi fant ut at det var lettere for oss å sende dere tilbake til informasjonen for å få premie der.
Summasummarum noen skandaløse 40+ min for å få premie og litt drikke. Ikke videre imponert. Singelklassen er ikke så stor at den burde by på nevneverdige logistiske problemer.
Daniels Data: