Mandag utgikk treningen grunnet behov for hvile, og i dag så var jeg så sugen på å komme til skogs at det var best for elgen at den ga vei. At økten i dag kanskje falt innunder jeg burde vile men jeg vil ikke syndromet mitt det får nå være en annen sak.
Dagens økt var rolig langkjøring, runde fra Sognsvann via Slaktern og tilbake til Sognsvann over Tryvann. Totalt ca. 18 km.
Arbeidsoppgaven i dag var grei - kose seg, og få den gode løpsfølelsen. Intensjonen vår nå er å få opp ukevolumet litt, og denne turen er en vi har kjennskap til fra i høst. (Mer om det er på trappene i et fremtidig innlegg, så det er bare å glede seg!)
Turen oppover er flott nå - de av dere som gikk glipp av at bjerken satte skudd, får se de tidligste stadiene med frisk lysegrønn rett etter Ullevålseter i skyggesiden av åsen. Der ligger det til og med en og annen snestripe i terrenget. Fuglene kvitrer det de er gode for, og det hekkes for harde livet toppen av hvert tre. Våren er med andre ord godt i gang.
Etter å ha løpt Holmenkollen opp og ned singel på lørdag, var det ikke snakk om å løpe på mandag. da skulle det hviles. Bena var i grunn såre i dag også, men på veien opp til Slakteren var det fint driv, og vi hygget oss med mer eller mindre friske kropper.
Vel opp måtte vi seff bjeff ta en selfie. For det er så trendy.
Slakterne. Merk Daniels trekke-hode-bakover-trippel-hake. Det krever trening å få til!
Etter det så vi den oransje mannen med motorsag, og da var det i grunn greit å ta benene fatt, og komme oss det siste stykket opp til Tryvann.
Motorsag på Slaktern. På tide å ta med seg skoene.
På vei ned så stivnet, syrnet og protesterte benene mine i det minste. Først syntes venstre legg at den igrunn hadde gjort sitt. Så etter noen kilometer til, synes igrunn høyre hamstring at den også hadde gjort sitt på lørdagen. Dette da i nedoveren mot Sognsvann. Vi klokket våre desidert verste km tider på vei ned. Med god margin. Det kjentes litt surt ut.
Alt. A) Karmadask på lanken etter at vi løp oppover og gosset oss over hvor raske vi var blitt til å løpe nedover uten å bruke krefter.
Alt. B) Rett og slett at lørdagen sitter i fremdeles.
Det enkle er ofte det beste, og vi er jo strengt tatt blitt grådig raske i nedoveren.
Så det så.
Det koster som sagt å være kar. En legg og et lår for å være presis.
Vel nede så vi den frivillige delen av SRM gjengen (les arrangørene). Frode Klevstul, mannen bak runners.no kom bort og slo av en prat. Alltid hyggelig å møte folk i levende live!
Men nok om det - nå skal jeg spise et berg med mat! NAM! Og dere skal få data!
Daniels data: